Woqoofe-Qalbi (årvåkenhet av hjertet)

[Denne artikkelen er oversatt til norsk, basert på en helt utrolig tale gitt av Shaykh Kamaluddin Ahmed db om forklaring på ‘Wuqoof-e-Qalb’, som ble gitt i Chicago, US den 01-11-2003. Denne artikkelen er ikke en ord for ord oversettelse, men kun en liten oppsummering. Hele talen kan høres i sin helhet på: www.islamicspirituality.org under seksjonen ”Tasawwuf Essentials”]

Woqoofe-Qalbi betyr å huske Allah subhanahu wa ta’ala hele tiden. Ordet “woqoof” kommer fra ordet “waqf” som betyr “å pause”. Så, Wuqoof-e-Qalbi med andre ord betyr å pause ditt hjerte, vedlikeholde ditt hjerte og stadfeste ditt hjerte på Allahs subhanahu wa ta’ala. At du ikke lar hjertet avvike fra Allah subhanahu wa ta’ala og at du ikke lar hjertet avveie i tanker av ghairullah (som er alt annet enn Allah subhanahu wa ta’ala), men at du pauser ditt hjerte på Allahs subhanahu wa ta’ala.

Allah subhanahu wa ta’ala har gitt oss en kapasitet, og den kapasiteten er at vi kan holde på en ting i vårt hjertet, hele tiden. Vi kan la en tanke gå i vårt bakhodet, hele tiden.

Et eksempel: Hvis en kone forteller sin mann om å gå til butikker for å kjøpe grønnsaker. Så, mannen går til butikken, men på veien møter han på en kamerat. Han stopper opp og prater med kameraten, men samtidig som han prater, i hans bokhode tenker han hele tiden på at han skal til butikken for å kjøpe grønnsaker. Han har ikke glemt at han skal kjøpe grønnsaker, og er klar over at når han har pratet ferdig så skal han til butikken. Dette betyr at Allah subhanahu wa ta’ala har gitt oss kapasitet til å gjøre to ting samtidig, på den ene siden holdt mannen på å prate med kameraten sin, men samtidig i hans hjerte, han tenkte hele tiden på at han skal til butikken for å kjøpe grønnsaker.

Et annet eksempel: Akkurat slik enhver student vet at eksamen er rett rundt hjørnet, om det er eksamen i madrassa eller eksamen på universitetet. Når det er kun en uke igjen til eksamen, da er studentene i eksamens modus. Hvert sekund av dagen vet studentene at eksamen er på vei at, selv om en student skal til å spise noe, drikke noe eller bare kjøre eller ta bussen til biblioteket, vet studenten at det er eksamen snart. Dette viser at en person har kapasitet til å ha en prosess eller en tanke gående i bakhodet, hele tiden. Akkurat som med en pc. Windows er en programvare som alltid er i prosess uavhengig av hvilke program du kjører på pc’en. Windows fortsetter å kjøre i bakgrunnen, uten å stoppe. Akkurat slik er tilfellet med en sann mo’min som husker Allah subhanahu wa ta’ala hele tiden i sitt hjerte at, uansett hva han eller hun gjør og er opptatt med, hjertet er hele tiden stadfestet på Allah subhanahu wa ta’ala

Dette er hvorfor Masaikh sier at det øyeblikket eller det sekundet en person glemmer Allah subhanahu wa ta’ala er, som om det øyeblikket og sekundet ble tilbrakt i kufr! Dette fordi hvis vi åpner hjertet på en person i det øyeblikket han eller hun glemte Allah subhanahu wa ta’ala – det var tomt for Allahs dhikr og hvis vi åpner hjertet til en vantro, det er også tomt for Allahs dhikr. Så, det eneste forskjellen mellom oss og de vantro er dhikr av Allah subhanahu wa ta’ala.

Nå er spørsmålet, hvordan gjør man woqoofe qalbi? Hvordan kan vi i praktisk fokusere vårt hjerte på Allah subhanahu wa ta’ala?

Wuqoof-e-Qalbi betyr at du fokuserer din oppmerksomhet på hjertet og deretter fokuserer hjertet ditt på Allah subhanahu wa ta’ala. Men, for å kunne gjøre dette du må først være bevisst på at du faktisk har et hjerte inni deg. Når vi ikke vet viktigheten av hjertet, da glemmer vi at vi faktisk har et hjerte inni oss. Mange Ayah av Quran-e-Karim og Ahadith vektlegger viktighet av hjertet, og når vi finner ut at vi har en så verdifull og dyrebar ting som Qalb (hjerte) inni oss, det er også da vi kan fokuserer vår oppmerksomhet på hjertet gjennom hele dagen og deretter fokusere hjerte på Allah subhanahu wa ta’ala. Og, måten å gjøre dette på er å tenke på Allah subhanahu wa ta’ala hele tiden. Dette kalles for Dhikr-e-Khatheer (rikelig dhikr), 24 timers dhikr, som betyr å tenke på Allah subhanahu wa ta’ala, å huske Allah subhanahu wa ta’ala, å lovprise Allah subhanahu wa ta’ala, å komme i hu Allah subhanahu wa ta’ala hele tiden. Hva som helst som måtte komme foran deg i løpet av dagen, hva som helst som du måtte gjøre i løpet av dagen, du bør prøve å gjøre det til et middel til å huske Allah subhanahu wa ta’ala.

For eksempel du er med familien din, og mens du sitter med familien din, du ser på dem, men ser på dem som en velsignelse som du har fått fra Allah subhanahu wa ta’ala og umiddelbart vil dette lede deg til å huske Allah subhanahu wa ta’ala. Alt som vi gjør, vi bør gjøre det til et middel hvor vi kan tenke på Allah subhanahu wa ta’ala, men vi gjør det motsatte: Når vi sitter i Masjid, vår nafs får oss til å tenke på Dunya; vi står i Salah og på en eller annen måte klarer vår nafs å få oss til å tenke på om denne verden; når vi resiterer Quran, vår nafs får oss til å tenke på denne verden.

Så, akkurat slik Dunya er dominerende på oss at, vi alltid tenker på den. Wuqoof-e-Qalbi går ut på at vi gjør Allah subhanahu wa ta’ala dominerende i våres liv. Vi bør bringe Allah subhanahu wa ta’ala tilbake til våres liv. Vi bør innhente den distansen som vi har skapt til vår Rabb. Vi bør holde oss borte fra de tingene som holder oss borte fra vår Khaliq. Så, gjennom hele dagen, hver eneste ting som kommer foran oss, vi bør bruke det som et middel til å tenke på Allah subhanahu wa ta’ala

En av de tingene som Masaikh beskriver for oss som et hjelpemiddel til å kunne gjøre dette er at, for hver minste ting som vi gjør, vi bør danne en Niyyah (intensjon):

1. Vi bør lære utenat alle sunnah duas for hver minste handling. Dua’ for spising, dua’ etter spising, dua’ for entre toalett, dua’ for entre masjid, dua’ for entre huset, dua’for å gå ut av huset, dua’ for å entre toalett, dua’ for å gå ut av toalett, dua’ for å sove, dua’ for å stå opp osv.

2. Og som en ekstra ting, før enhver handling vi bør gjøre en Niyyah i vårt hjerte.

Et eksempel: Når du resiterer dua’ for spising – Bismillahi wa ‘ala barakatillah. I det samme, link handling av spising til Allah subhanahu wa ta’ala, og gjør intensjon at, ”O Allah, jeg spiser denne maten med intensjon om at jeg skal få styrke og næring fra den slik at jeg kan bruke denne styrke og næringen til å gjøre ’Ibadah av Deg, gjøre mer Dhikr av deg.

Så, alt som vi gjør, mens vi resiterer sunnah dua’ for en handling, vi legger til en niyyah som binder den handlingen til Allah subhanahu wa ta’ala.

Et annet eksempel: Når vi skal legge oss til å sove og resiterer sunnah dua’ for å sove, «Allahumma bismika amootu wa ahya» at vi samtidig gjøre en niyyah, som linker sovingen tilbake til Allah subhanahu wa ta’ala ved å si: “O Allah, jeg har lagt meg til å sove, slik at jeg kan bli uthvilt og med din tillatelse få stå opp til tahajjud og huske deg i den spesielle tiden.

Så, enhver ting vi gjør i våres liv, enten det er dunya ting eller deeni ting – vi bør gjøre en intensjon for det og binde den intensjonen til Allah subhanahu wa ta’ala. Og, dette i seg selv vil være en test for oss, på den måten at, alt det som vi ikke klarer å lage en intensjon for; hva som helst i livet vårt som vi ikke klarer å binde til Allah subhanahu wa ta’ala – betyr at den tingen har en viss grad av synd i seg, at den tingen har en viss grad av ghaflah i seg, at den tingen holder oss borte fra Allah subhanahu wa ta’ala. Hvis vi selv etter vår beste evne, ikke klarer å koble en ting til Allah subhanahu wa ta’ala, det betyr at den tingen er en klar ghairullah, den tingen er noe annet enn Allah subhanahu wa ta’ala, den tingen distanserer deg fra Allah, den tingen distraherer deg vekk fra Allah subhanahu wa ta’ala.

Wa aakirho da’wana anil hamdulillahi rabbil ’alameen