Takabbur – Stolthet

Det er viktig å kjenne seg selv. Vite hvem vi selv er. Vet du hvem du selv er, er det mye mye lettere å klare seg i denne dunya. Være alltid observant på deg selv. Vit hva du sier. Vit hva du gjør, til enhver tid.

Vi tror vi har noe mer hensikt enn det vi egentlig er skapt for. Derfor er det viktig å kjenne seg selv. Vi vet hvor vi kommer fra. Så hvorfor tro at vi er noe annet enn det Allah har skapt oss som?

“Du er født original, ikke dø som en kopi”.

Takabbur [stolthet] her menes med at en er overlegen og er så fornøyd med seg selv at han/hun tar de andre som mindre verdige enn han/hun selv.

“Sannelig, Allah liker ikke de som er stolte” [Koranen].

Av og til kan stoltheten komme frivillig, uten at vi har intensjon om det. Det vil ikke være syndig [gunnah], men om en selv med egen intensjon underholder seg med den stoltheten så vil det være syndig [gunnah].

“Han som har stolthet/overlegen så lite som en korn, vil ikke komme inn i Paradiset” [Hadith].

Det er viktig å ha imente at stoltheten, som å være stolt av seg selv etter å ha gjort en god ting, bør ikke blandes med denne type stoltheten som er syndfull. For eksempel hvis en har som mål å gjøre noe stort sånn som å sykle fra Oslo til Trondheim og dermed klarte det så er det lov å være stolt av seg selv.

Eksempel på syndfull stolthet:
Å betrakte med hat.
Å bli fornærmet hvis andre ikke hilser først.
Å bli fornærmet hvis andre ikke respekterer deg.
Nekter å innrømme sannheten.

Til slutt vil jeg si at det er viktig at vi gjør dua for hverandre. Har alltid andre i våre dua og tenker positivt om hverandre. Hvis en tenker godt om andre vil de også tenke godt om deg. Vi bør hate deres handlinger, men ikke hate personen. Alle er Allahs skapninger.

«Hvis du ser etter feilfrie venner, vil du til slutt være uten venner.» – Rumi

Måtte Allah beskytte oss fra takabbur.