Hvorfor har vi vanskeligheter i livet og hvordan kommer vi oss ut av de?

Det er oss selv vi kan klandre for at vi ikke har forstått vår Skaper. Heller har vi ikke tilbedt Ham slik Han fortjener å bli tilbedt. Hvis vi bare ser på våre kroppsdeler, for eksempel nese, for oss ser den veldig ordinær ut. Men når den blir tett ved rennende nese [forkjølelse], kan vi ikke en gang puste ordentlig. Da kan du tenke deg hvor mye Allah har gitt oss for å gjøre livet vårt komfortable, det er fordi han elsker oss!

Selv om vi bruker vår resterende liv på å tilbe Han i lydighet og sajdah [be bønn], kan vi ikke en gang takke Han for et av hans takknemlighet. Så hva med de tusener av de vi nyter hver dag og tar for gitt?

Hvorfor vi er ofte i motgang eller straff

Ofte møter vi motgang i livet og i hverdagen. Husk at streving vekker oss og åpner våre indre øyner, imens for mye gode og luksus får oss til å falle i søvn, lukker våre indre øyner og stenger oss fra den virkelige meningen med livet. Det er derfor ofte Allah [subhanahu wa ta'ala] setter oss i motgang for å vekke oss fra den søvnen. De som blir oppmerksomhet på det starter med å be bønn og be om tilgivelse. Hvorfor gjør en det? Fordi han ber om å komme seg ut av motgangen. Kun de vise og intelligente våkner opp og starter med tilbedelse. Noen er så sta at de står på sitt selv om hvor hardt de blir slått innvendig og andre går i dypere søvn enn det de var før.

Vær ikke redd når du møter motgang eller noe straff i hverdagen din. Allah [subhanahu wa ta'ala] tester mer de som er nær Han enn de som er gått bort fra alt og for dem er denne verden [dunya] alt. Det som hjelper er at vi holder på det som er rett og gjør mye dua og «legger oss helt flat» og ber om tilgivelse fra Allah [subhanahu wa ta'ala]. Det er kun Han som kan fjerne alle vanskeligheter i livet.

Allah [subhanahu wa ta'ala] har skjult velsignelser i vanskeligheter vi møter. For eksempel:

1) Hvis en troende og religiøs person møter vanskeligheter i sin hverdag så vil Allah [subhanahu wa ta'ala] bare teste denne personen hvordan han reagerer den tiden han møter problemer. Hvordan og hvem vil han spørre om hjelp? Det er kun Allah [subhanahu wa ta'ala] som er den eneste som hjelper. Hvis vi kan forstå dette vil våre vanskeligheter løses på beste måte.

2) Hvis Allah [subhanahu wa ta'ala] sender litt vanskeligheter for en person, så er det bare fordi han vil åpne øynene til den personen og veilede han til den rette veien. En bør da spørre Allah [subhanahu wa ta'ala] om hjelp i den situasjonen.

Sufyan Athawri (ra) sier:

I vårt syn, en person har ikke forstått sin religion inntil han forstår at en byrde er en barmhjertighet, og komfort og luksus i vårt liv er en byrde.

Det er nødvendigvis ikke at komfort og luksus er det gode. Har vi problemer kan vi oftest minne oss om Allah [subhanahu wa ta'ala], gjøre dua og mer tilbedelse [ibadah]. Har vi det for godt så er det lett for oss å glemme Allah [subhanahu wa ta'ala].

Allah [subhanahu wa ta'ala] har gitt oss to stier å følge. 1) den rette; følge Sunnah og adlyde Allahs [subhanahu wa ta'ala] ordre. 2) den gale veien; følge shaytan, adlyde hans ordre og følge sin lyst [nafs].

Livet vårt er en prøve i denne verden. Se for deg en prøve du har på skolen, som oftest har man ikke lov til å bruke fasit som hjelpmiddel. Men på denne prøven, livets prøve har vi fått lov av Allah å bruke fasit for å få svar og veiledning på hele prøven.

Vår lyst [nafs] styrer oss hele tiden slik at vi ikke rett og slett orker å se på fasiten. Vi tror på Helvete men fortsatt vil vi gjøre djevelske handlinger som vil føre oss dit. Det som påvirker oss er miljøet vi har rundt oss. Hvis alle gjør det så gjør vi det også, fordi det er lettere for oss å være sammen med andre i det miljøet. Det er vanskelig for oss å tro på at det er noe vi vil få i livet heretter [akhirah]. Vi trives mest med å gjøre gale handlinger. Det gir oss fornøyelse og vi har blitt så avhenging av de at vi ikke vet hvordan det er å forlate de.

En religiøs muslim finner det vanskelig å fornøye seg med gale handlinger. Han har blitt avhening av det gode Allah [subhanahu wa ta'ala] har tillatt. Hjerte hans blir myk av å minne seg selv på at Allah [subhanahu wa ta'ala] ser han hele tiden [dhikr/zikr og fiqr (refleketere)].

Det vil kanskje ikke hjelpe alle at jeg sitter her og skriver om hva som er galt med deg. En kan ikke behandle seg selv for sykdom hvis en ikke er klar over hvilken sykdom en har. En er nødt til å finne det ut selv at det er noe galt med meg eller ved meg, som jeg må gjøre noe med. I en periode var jeg kun opptatt av verdslige ting. Det var nok på grunn av miljøet rundt meg som jeg havnet i. For å komme ut av det måtte jeg vite at jeg hadde en «sykdom».

Ramadan er den måneden der djevelen blir lenket fast og da forstår vi at det er noe galt med oss. Vi slutter med våre gale handlinger og begynner å faste. Ikke bare faste med magen men også med munn som ikke skal si noe galt, øynene som ikke skal se noe galt og ører som ikke skal høre noe galt. Dette er en måned som vi kan praktisere de tingene i og implementere det i oss for resten av året eller for resten av livet.

Vi er nødt til å kutte ut med det miljøet vi var i før Ramadan og begynne å besøke masjid oftere. Snakke med andre religiøse muslimer, helst på folk på sin egen alder. Hvis du tror det kan bli problematisk, så ta heller små steg. Har du venner som fører deg til å gjøre gale handlinger, så begynn forsiktig med å kutte kontakt med dem. Når de ser deg gjøre det gode blir de kanskje inspirert av det.

Sahaba [radi-Allahu anhu], følgesvennene til Profeten ble lovet Paradiset av Allah [subhanahu wa ta'ala]. Men de sluttet ikke å be fordi de visste at de får paradiset uansett. De ba ikke bare fem ganger, men de ba bønn om natten [tahajjud] og resiterte i Koranen. Og de ofret seg selv for sin religion i uansett sitasjon.