Mennesket er en gjest i denne verden

Mennesket er en gjest i denne verden for en svært kort tid. Mennesket kom ikke til denne verden med sin egen vilje og heller vil ikke mennesket forlate denne verden med sin egen vilje. Det betyr at mennesket har ingen rett til å leve livet sitt slik han eller hun selv ønsker. Mennesket ble skapt for å leve livet sitt slik Allah (subhanahu wa ta’ala) vil at vi skal leve. Og, hvis mennesket lever livet sitt, slik Allah (subhanahu wa ta’al) vil, mennesket vil oppnå suksess. Meningen med livet vårt er tilbedelse av Allah (subhanahu wa ta’ala) og lovprisning av Allah (subhanahu wa ta’ala). En sann tjener av Allah (subhanahu wa ta’ala) er en som er lydig mot Allah (subhanahu wa ta’alas) påbud og tilber Allah (subhanahu wa ta’ala) med hengivenhet og oppriktighet.

مَنْ عَمِلَ صَالِحًا مِّن ذَكَرٍ أَوْ أُنثَى وَهُوَ مُؤْمِنٌ فَلَنُحْيِيَنَّهُ حَيَاةً طَيِّبَةً

Den som lever rettskaffent, mann eller kvinne, og som tror, vil Vi oppvekke til et godt liv.

Livets mål er å oppnå Allahs qurb (nærvær), men det er kun mulig hvis man har ‘ilm (relevant kunnskap), søker ‘ilm eller og gjør ammal (praktiserer på den kunnskapen) med ikhlas (oppriktighet).

Altså 3 (ting) som er helt nødvendige her:

1.) ‘Ilm (relevant kunnskap).
2.) Ammal (praktisere kunnskap).
3). Ikhlas (praktisere med oppriktighet).

Om dette blir akseptert hos Allah (subhanahu wa ta’ala) eller ikke og om dette vil bære frukter eller ikke, avhenger av tre ting:

1.) Tawfiq (at Allah åpner veien for kunnskapssøking, praktisering av kunnskap og oppriktighet i ens praktisering).
2.) Istiqamah (at man har regelmessighet i ens kunnskapssøking, praktisering av kunnskap og oppriktighet i ens praktisering).
3.) Qubooliyah (at kunnskapssøking, praktisering av kunnskap og oppriktighet i ens praktisering blir akseptert av Allah).