Før og etter bilde av min arbeidsplass.

Start med å kaste det du ikke trenger
I går åpnet jeg alle skuffene og sjekket om det var noe jeg kunne kaste, gjett om det ble en full bærepose av ting som kan kastes. Se gjennom dine ting om det er noe du kan kaste – tenk deg virkelig om du trenger det du har. Gi bort eller selg eldre bøker du aldri kommer til å lese igjen.

Mindre møbler = mer plass
Etter å ha ryddet ordentlig rundt så har du mye plass igjen til flere ting, men jeg vil ikke ha flere ting. De store møblene som ligger her kan byttes ut med mindre møbler og få enda mer plass. Start med å fjerne møbler du virkelig ikke trenger. Eller om de kan erstattes med mindre størrelse. Jeg bytte ut min PC-bord med en mindre og nå har jeg 50% mer plass der jeg kan be salah uten at jeg må ha det så tett. Velg også enkle møbler. Kan for eksempel bokhylle du har byttes med et mindre. Jeg foretrekket å ha hvite møbler og lysegrønn fargenyanse på rommet mitt.

Frigjør veggene
Fjern bilder og alt annet du har på veggene dine. Hvis det er noe jeg har beholdt noe på veggen er det kun en oppslagstavle. Hadde det vært noe mer ville det ha vært et enkel maleri eller et bilde av naturen.

Hold det ryddig
Her kommer den vanskelige oppgaven. Fjern alt unødvendig du ikke trenger på arbeids/PC-bord. Jeg har kun en PC-skjerm tilkoblet en bærbar-pc (MacBook Pro), mus (+ lader), tastatur, høyttaler og en ekstern harddisk. Bilder i denne artikkelen viser arbeidsplassen min. For det meste bringer man tiden her og det er viktig å ha minimalt med ting her. Hold det også ryddig rundt plassen der du ber salah, det øker konsentrasjonen på salah og ikke andre ting som ligger rundt.

Relaterte artikler:

1. 5 råd om hvordan gi råd
2. Hvordan få noen til å be?
3. Hvordan bli muslim

1. Sitt nede på gulvet for å spise.
2. Server maten først til andre, spesielt gjester før du selv forsyner deg.
3. Den som arrangerer måltidet bør være blant de første til å forsyne seg og blant de siste for å stå opp fra bordet.
4. Spis en liten porsjon til du merker metthetsfølelsen melder seg.
5. Spis opp all maten du har forsynt deg med.
6. Spis med høyre hånd.
7. Vente til alle er ferdig med å spise før en går bort fra maten.
8. Vask hendene og munnen både før og etter måltidet.
9. Puss tenner både før og etter med miswak eller tannbørste (miswak).
10. Del gjerne maten din med familien, venner, naboer og de trengende.
11. Begynn å spise maten fra den siden av tallerkenen som er nærmest deg, og ikke fra midten.
12. En invitert gjest kan fritt spørre om å få servert vann og salt under måltidet. Men aksepter og vær fornøyd med det du får servert uten å spørre og nøle etter mer mat.
13. Ved lite mat, er det viktig å dele mellom alle individer så alle kan mette seg.

I islam har vi regler på hvordan en muslim kan leve livet på best mulig måte. Det er viktig å stadig søke etter nytt kunnskap. Som muslimer og mennesker blir vi aldri utlærte, stadig lærer vi noe nytt!

Relaterte artikler:

1. Mine islamske mål for år 2008
2. Nyttige Lenker: Islamske Dataprogrammer
3. Slik skal en muslim hilse

Allah forbyr all slags urent og korrupt måte å tjene penger på, sånn som uærlig handel, gambling/pengespill og bestikkelse. I Koranen finner vi flere vers som bekrefter det.

Hovedregler for rettferdig handel i henhold til Islam:

1) Ingen svindel eller bedrageri er tillat. Profeten (Sallallahu Alaihi Wasallam) sa “når et salg er holdt, si, det er ingen lureri”. (Bukhari).

2) Selgeren må ikke løfte for mye når han skal selge handelsvarer. (Muslim).

3) Gjensidig avtale er nødvendig. Profeten (Sallallahu Alaihi Wasallam) sa “et salg er komplett når begge to involverte har gjort en gjensidig avtale”. (Bukhari).

4) Vær nøye med mål og vekt. Muwatta og Tirmidhi).

5) Profeten (Sallallahu Alaihi Wasallam) forbød monopol. Enhver som driver monopol synder. (Abu Dawud).

6) Å skjule defekter ved en vare for å forhøye prisen er forbudt.

7) Salg av forbudte (haram) gjenstander, sånn som alkohol er forbudt, uansett hvor i verden man er.

Relaterte artikler:

1. Opptak til Islam
2. Lovskoler i Islam
3. Kvinnen i Islam

En troende bør alltid streve for følgende tre ting:

1. ‘Ilm (relevant kunnskap)

2. A’mal (praktisere kunnskap)

3. Ikhlas (praktisere med oppriktighet)

En troende bør alltid gjøre dua for følgende tre ting:

1. Tawfiq (at Allah åpner veien for
kunnskapssøking, praktisering av kunnskap, og
oppriktighet i ens praktisering)

2. Istiqamat (at man har regelmessighet i ens
kunnskapssøking, praktisering av kunnskap, og
oppriktighet i ens praktisering)

3. Kobooliat (at kunnskapssøking, praktisering
av kunnskap, og oppriktighet i ens praktisering
blir akseptert av Allah)

Disse punkter bør være hovedmålet for enhver troende muslim, som ønsker å nærmere Allah, den Allmektige, og som ønsker å følge sunnah (Profeten Muhammad sallallahu ‘alahi wa sallam eksempel & levemåte) til punkt og prikke. InshaAllah med tiden vil enhver handling i praksis bli i henhold til sunnah & shariah.

Relaterte artikler:

1. 7 tips til den som søker kunnskap
2. Tre viktige ting du kan gjøre i Muharram
3. Fem viktige punkter å huske i Ramadan

Plutselig en dag, første ramadan 2007 begynte jeg å be og etter den gang har jeg ikke mistet et eneste bønn. Takker Allah swt for å ha gitt meg iman i hjerte. Her er ting som har skjedd de siste to-tre årene etter at jeg begynte å praktisere Islam.

• Om-prioritert livet mitt
• Forbedret selv-bilde
• Spiser sunnere måltider
• Forbedret min samlet holdning
• Leser (mange) bøker
• Finner ikke på unnskyldninger for mine mål
• Blitt flinkere til å kjenne folk + kroppspråk
• Forandret miljøet til positive og religiøse personer
• Startet med å ta mine drøm mer seriøse
• Økt generell fokus

Utfordringer
Nå gjelder det å ha flere utfordringer. Jeg forsøker i min hverdag å utfordre meg i forskjellige ting. Som for eksempel når det gjelder det religiøse, så prøver jeg å lære noe nytt hver uke, måned og år. Lære dua, kunne koran vers utenat osv.

Når det gjelder jobb/karriere, utfordrer jeg meg selv med å satse ekstra hardt på jobben for å gjøre en jobb på best mulig måte og levere best kvalitet. Jeg tenker kvalitet fremfor penger.

Og flere emner jeg har fokus på er som fysisk og mentalt trening, økonomi, familie, sosialt miljø og fornøyelse.

Holde seg stabil
For at det skal holde seg stabil sørger jeg for at jeg er i riktig miljø til enhver tid. Å være med venner på en klubb, det skjer ikke! Å kjøpe noe unødvendig som er dyrt: det skjer ikke. Å spise junk-food, det skjer ikke! osv.

Relaterte artikler:

1. Moskeer reddet etter Tsunami
2. Vil bli religiøs – Hvor starter jeg?
3. Hvordan bli religiøs i Ramadan

When we are fearful, angry, anxious, unhappy, or jealous, are we truly experiencing a state of love? They sure feel different, don’t they? Love feels warm, open, joyous and filled with a deep sense of appreciation. Pain steps into a love relationship when you switch it from a “wanted relationship,” into a “needed relationship.” You don’t NEED any one relationship. Want? Yes. Need? No.
If you go into a relationship not feeling terribly good about yourself, you’re more likely to become dependent on your partner to help you feel good about yourself. If we felt empty before they appeared in our lives, we fear the emptiness returning if they leave, so their staying with us becomes paramount. That dependency can create all kinds of fear and unhappiness when there’s a perceived threat to you staying together.

- I et blad på flyet

Ovenfor er det en YouTube video, hvis du ikke kan se den klikk her.

Relaterte artikler:

1. Dua: Reise
2. Reise: Bønnerom på Gardermoen

1. Hva er Deen?
2. Hva er Sunnah?
3. Hvorfor gjør Allah oss syke, fattige, rike, irritert og sure?
4. Hva er de små tegnene før Dommedagen?
5. Hvor mye og hvor ofte må en muslim betale Zakat (almisse)?
6. Hvilken av følgende is er haram? a) Krone-is. b) Tress. c) Ingen is er haram
7. Når må en muslim begynne å bruke hijab? (bare så det er sagt hijab betyr ikke slør på hodet)
8. Tror muslimer på Djinn?
9. Er det lov å jobbe i en bank? (detaljert)
10. Hva gjør du med fredagsbønn hvis du må reise et sted samme tid som fredagsbønnen starter?

Relaterte artikler:

1. Kvinnesyn i Islam: Spørsmål og svar
2. Spørsmål og svar
3. Hva skjer: Spørsmål, lære arabisk, oppdateringer

Profeten (fred være med han) satt i en gruppe med sahaba (følgesvenner) (radhi Allah anho) i moskeen og sa “En man vill entre moskeen nå som er en av de som vil være i Paraidset”. En Sahabi (følgesvenn) kom i moskeen. Abdullah ibn ‘Amr ibn al-’aas (radhi Allah anho) ville finne ut hva som var så spesiell med denne mannen som ble lovet paradiset. Han laget en unnskyldning om at han ikke kun bo hjemme (av en eller annen grunn) og spurte om å få sove hos han i tre dager. Han fikk lov til det. Abdullah la merke til denne mannen som ble lovet paradiset at han ikke gjorde noe spesiell annet enn det ordinære. Han fastet ikke hele tiden, han sov og ba ikke natt bønnen (tahjjud) osv. Tre dager etter fortalte Abdullah han sannheten om at han bare ville finne ut hvorfor han ble lovet paradiset og derfor han overnattet hos han. Mannen sa ikke noe først, men rett før Abdullah var på vei ut så sa han “Hver natt, før jeg går til søvn tilgir jeg alle som har gjort noe som helst galt mot meg, jeg fjerner all fornemmelse mot alle fra hjerte mitt”.

Relaterte artikler:

1. Hvordan oppnå dine nyttårs mål
2. Bruk dine erfaringer til å oppnå suksess
3. Tre sikre måter å spare penger på

Bismillah, walhamdulillah, wassalatu wassalamu ‘ala rasulillah, wa ‘ala alihi wa sahbihi wa man walah.

Kall til Herrens veier med visdom og vakker formaning! Diskuter med dem på beste måte! [16:125]

Når vi setter oss med noen og vi diskuterer med dem, forteller dem om Islam eller når vi diskuterer med våre brødre om noe vi er uenige i – så kaller vi til Allahs vei. For vår religion er veien til Allah. Og hvis vi kaller andre til Allahs vei, hvor er vi selv? Vi er på den veien eller strever for å komme oss til Allahs vei selv. Hvorfor kaller vi andre til Allahs vei? Fordi vi vil dele nytten med dem, for vi føler at vi har noe godt. Og dette som er godt, blir kalt for Herrens vei. En som er på Allahs vei, kalles en av Hans slaver, en som har behov for Allah, en ‘abd – dette er vår holdning; at vi er på Allahs vei fordi vi trenger det. Vi forsøker å kalle til Allahs vei, ikke fordi vi selv er helligere enn andre eller bedre enn andre eller Allahs politimann på jorda, men fordi vi ser at andre rundt oss også har behov for Allahs vei. Det er ikke bare “jaja, vi kan like gjerne ha en dialog med ikke-muslimer”. Ofte går det for langt og man ydmyker andre mennesker av andre religioner, og dette er ikke måten å kalle folk til Allah.

Og hvorfor ønsker vi det gode for andre enn for oss selv? Fordi profeten (saws) sa at ingen av oss er rette troende før vi ønsker for vår bror det samme gode som vi ønsker for oss selv. Det er en bekymring for andre mennesker.

Imam al-Shafi’i (ra) skrev:

wa la turi li al ‘adi qattu dhullan
fa inna shamatata al ‘ada bala’u
–
Aldri bør du ønske å ydmyke dine fiender
For ønsket om å ydmyke dem er i seg selv en ondskap.

Et kjent prinsipp i `usul al-Fiqh er at “sikkerhet brytes ikke av tvil.”
Sikkerhet: Vi må prøve å omgås andre fint og ønske godt for dem.
Tvil: Hva som helst som kan skade ens forhold til andre, og forårsake at du ikke ønsker godt for dem.

Så hvis du frykter at det ikke er snakk om å ønske godt for andre når man diskuterer, må man la være å diskutere. Skal man diskutere med dem, må man gjøre det slik at det ikke er noen tvil om at ens forhold til dem forblir godt.

Og det å ønske godt for sin bror, slik man ønsker det for seg selv, gjelder også ikke-muslimske brødre, slik imam al Nawawi, Suyuti og Qurtubi nevnte. Så med brorskap er det ment menneskehet. Hvis ens diskusjon med dem risikerer dårlige ønsker for dem, bør man ikke diskutere med dem.

Profeten (saws) sa at religionen er nasiha. Nasiha oversettes ofte til å gi råd. Sahaba (ra) lurte på at hvis hele religionen er å gi råd, så de lurte på “til hvem?”. Så fikk de svaret “til Allah, Hans bok, Hans profet”. Hvordan kan man gi råd til Allah eller Hans bok? “Koran – jeg gir deg råd om å bli lest av folk?”. Nei. Det som menes med nasiha innebærer å perfeksjonere noe eller å ønske godt for andre. Talabu al khayr li al ghayr. Så det er ment en oppriktig bekymring. Å rette på sitt forhold til Allah, til Hans bok, til Hans folk. Når man diskuterer med folk, retter på dem, ønsker man altså godt for dem.

Ser vi i hadithene, pleide ikke profeten (saws) snakke noe særlig mye. Det er ikke ofte han sa noe mer enn ett avsnitt. Ofte satt han og sahaba uten å snakke spesielt mye. Og der har vi noe å lære. Ofte har jeg merket at mange oppriktige personer ikke snakker noe særlig mye. De er stille og snakker ikke med mindre det er nyttig å snakke.

Hvis man ikke er sikker på at man ønsker godt for andre, er sunnah å ikke diskutere. Og han sa at det er ikke noen som ikke gikk vill, etter at de ga etter for diskusjoner og debatter. Det å ønske godt for andre, det er tilknyttet rahma, å ønske godt for andre fører til å gjøre godt for andre som er rahma. Når man debatterer skal man søke det gode fra Allah, og søke det gode for den andre. Hvis du blir oppgitt og sur på den andre personen, er det bedre å la være å debattere med dem. Dette, selv om du har rett. Hvis du mister ønsket om det gode for dem, skift tema, snakk om noe annet. La dem diskutere en annen gang.

Profeten (saws) sa: “La den som tror på Allah og Dommedag si det som er godt eller forbli stille.” [Sahih al Bukhari & Sahih Muslim]

Og imam al-Shafi’i (ra) sa: “Når noen ønsker å snakke, må man først tenke etter. Hvis det er klart best å snakke gjør man det, men hvis man tviler, forblir man stille til fordelen blir klar.”

Og han skrev også:

wa la tu’utiyanna al ra’ya man la yuriduhu
fa la anta mahmudun, wa la al ra’ya nafiyuhu
–
Og ikke gi din mening til noen som ikke vil ha den,
For du vil ikke bli takket, og meningen vil ikke være av nytte.

Han sa også: “Jeg diskuterte aldri med en intelligent person uten at jeg vant. Og jeg diskuterte aldri med en tosk uten at jeg tapte.” Forklaringen finner vi i et av hans dikt:

idha nataqa al safihu fa la tujibhu
fa khayrun min ijabatiha al sukatu

fa in kallamtahu farrajta ‘anhu
wa in khallaytahu kamdan yamutu

sakattu ‘an al safihi fa zanna anni
‘ayitu ‘an al jawabi wa ma a’yitu
–
Hvis en tosk drar deg til debatt, ikke besvar ham
Å være stille er bedre enn å svare ham.

Hvis du prøver å svare ham, oppmuntrer du ham
Og hvis du ignorerer ham, vil han dø frustrert.

Jeg er stille mot tosken, så han tror at
jeg ikke har noe svar, men jeg mangler ikke svaret.

Profeten (saws) sa at hast er fra Shaytan. Grunnen til dette er at man ikke tenker ting gjennom når man gjør noe i hast. Men vi må ikke besvare dem uten å tenke gjennom, selv om de sier helt ville ting. Noen ganger er det beste svaret å ikke reagere på det og endre tema.

Allah sier ”vakker formaning”. Ikke si noe bare for å si det. Tenk etter hva som er mest nyttig. I tiden til sahaba oppstod det store sekter. Mange sahaba (ra) gjorde ingenting med det, fordi det var det mest nyttige. Hvis de diskuterte med dem, var det gjennomtenkt hvem de sendte (bl.a. ibn ‘Abbas (ra) som var veldig flink).

Hvem taler vakrere ord enn den som kaller til Gud, lever rettskaffent, og sier: «Jeg har overgitt meg til Gud»? En god og en ond gjerning er ikke like. Vis det onde tilbake med det som bedre er, og se, den du lever i fiendskap med, blir som en varm venn! [41:33-34]

Hvis man diskuterer med dem på en god måte, oppfyller de dine rettigheter og behandler deg godt likevel. Hvis f.eks. en jente tar på seg hijab, og moren sier “det ser ut som du har på deg bordduken på hodet”, er nok det beste å ikke besvare annet enn “gjør dua for meg” smile og gi en klem. Hvis man besvarer, risikerer man å høre dårlige argumenter om at det er en arabisk skikk og ikke obligatorisk, og flere blir involvert i diskusjonen og begynner å diskutere på en dårlig måte, og ødelegger miljøet i huset.

Shaykh Faraz Rabbani sa flere ganger “ignorer de ignorante” da han var her, som er oppsummeringen av mye av dette.

Wa Allahu subhanahu wa ta’ala a’lam,
wa Huwa hasbuna wa ni’mal wakil.

Relaterte artikler:

1. Dikt: Kjære mor
2. Imam Ghazali’s fire trekk