Sjelens sykdommer

Vinter… snø… kulde… Dette er tiden for å bli småsyk som forskjølelse, hoste og andre små sykdmmer. Med noen medisiner som paracet eller litt hvile kan vi fort bli friske igjen etter én til to uker. Med slike sykdommer er det kun vår fysiske kropp som blir berørt.

Vi har også noe mer i kroppen vår som vi ikke kan se med naken øye: det er sjel. Sjelen kan også bli syk.

Hvordan blir sjelen syk?

Som hovedsakelig blir sjelet syk av å ikke utføre de obligatoriske handlingene som vi muslimer har blitt påbudt om. Jeg har listet opp flere punkter:

  • Utføre synd er hovedsykdommen for sjelen,
  • Å synde kan innebære å ikke kontrollere sin tunge: lyve, baksnakke osv.
  • Å ikke kontrollere sine øyner: å se det som er forbudt,
  • Å ikke kontrollere sine ører: å høre det som er forbudt
  • Å ikke kontrollere sin mage: å spise det som er forbudt

Å ikke be, eller ikke gjøre det som er obligatorisk ved en lengre periode kan også skade sjelen.

Hvordan behandle sjelen?

Man kan behandle sin kropp ved å spise sunt, trene og gjøre litt hverdags kondisjon for at kroppen skal holde seg frisk. Her er noen ekstra ting man kan gjøre for å holde sjelen frisk, ren og «veltrent».

  • Dua. Husk at å synde er hovedsykdommen for sjelen og medisinen for den er dua, gjøre istaghfar i sine bønn om å bli tilgitt for sine synder.
  • Zikr. Det er å gjøre tasbih [tanken om Allah]. At Han ser deg til enhver tid.
  • Nafil. Be de frivillige bønnene om nettene. Siste delen av natten er hellig tid, i den tiden bør en stå opp 45 minutter før fajr og be 2 enheter [rakah] bønn og gjøre dua for å bli tilgitt for sine synder og veiledning for å komme på den den rette veien [sirat-ul-mustaqin]. Nafil betyr frivillig; det kan også være å gjøre andre frivillige sunnah.
  • Koran. Resitering av Koranen er en av de beste medisinene for å rense sjelen. Hvis du er som meg og ikke kan lese arabisk så godt som mange andre, så ikke vær redd. Skaff deg en lærer i dag. Selv om du er en voksen er det folk der ute som er villige til å lære deg også. Kan du lese sakte er det bedre enn ingenting; for øvelse gjør mester!
Disse tingene er sikkert kjent for deg og meg og har alltid vært det, vi overser de lett og glemmer de og havner i våre vaner igjen. Som fører oss ut av sporet og vi havner i hendene på shaytan [satan] som leker med oss. Vi bruker utrolig mye tid på å tenke hvordan vi skal få velstand i denne dunya, hvordan vi skal holde kroppen vår i velstand. Hadde vi bare brukt like mye energi på å tenke på livet heretter [akhirah], hadde vi blitt elsket av Allah og vært mer suksesse enn noe gang. Man møter selvsagt motbakker og da blir det ekstra vanskelig, men det er der vi må satse ekstra hardt for å klare den motbakken og få suksess. Å slåss med sin ego [nafs] er suksess i seg selv.

Hvordan finne et godt miljø/selskap

Det er ikke lett å finne godt miljø for oss muslimer i Norge. Mye av allerede etablerte miljøene skiller seg ut fra nesten alle andre. Alle miljøene blir til egne grupperinger og det ender med at det blir egne sekter igjen. Selv om man tror på det samme.

Så hva er det som må til for å finne et godt miljø for å være i en god selskap for muslimer? Hvor skal man starte? Og hva skal man se etter? Her er noen ting som man bør se etter.

  • Hjemme: Det første stedet du bør ha et godt miljø er hjemme ditt. Finnes det ikke allerede, så bør det etableres der først. Det er der du er mest og det er der du bør være glad for å ha et godt miljø. Men det er ikke alltid lett for alle å ha et godt miljø hjemme, hvis ikke alle man bor med er praktiserende som deg, derfor har jeg listet opp noen flere punkter du bør se etter når du er på jakt etter et godt selskap/miljø.
  • Moské: Spør deg selv, har jeg en moské i nærheten der det allerede er etablert et miljø? Hvis ja, hva slags er det? Er det et nytt moské du har begynt å besøke så ikke bland deg inn i miljøet for fort. Ta det sakte og rolig og se om du kan finne store feil ved det. Jeg har erfart at flere av miljøene ender opp med at folk baksnakker hverandre, dette som oftest i miljøene der flertallet er av eldre mennesker. Jeg er ungdom og har i baktankene mine at den som leser er også ungdommer, da det er dere som er mitt mål. Se etter ungdommer for miljø.
  • Kunnskapsrike mennesker: Vær klar over hvilke miljø/grupper du søker etter. Hva er det som betyr mest for deg når du er blant det miljøet? Søk etter kunnskapsrike mennesker, de som vil noe mer enn bare å sitte og skravle om alt mulig annet enn deen. De som liker å utfordre seg selv. Se mine tidligere artikler om utfordringer i deen her.
  • De gudfryktige: Se etter mennesker som er gudfryktige, ikke bare på visseområder men alle mulige områder. Mennsker av god karakter. Bekymring for Allah [subhanahu wa ta'ala] og Allahs skapninger. Spesielt viktig er det at folk har tanken om Allah [subhanahu wa ta'ala] hele tiden og har kunnskap. Det er også viktig å ha kjærlighet for Allah [subhanahu wa ta'ala] og Profeten
    [sallallahu alayhi wasallam].
I en Hadith sa Profeten [sallallahu alayhi wasallam]:
Det er bedre å være alene enn i et dårlig selskap, og god selskap er bedre enn å være alene. [Bayhaqi - Shuab Al Imaan]

Men det betyr ikke at man skal låse seg inne hvis man ikke finner et godt selskap/miljø. Søker du ikke, så finner du heller ikke. Unngå helst å være i for mange av dem. Fastsett dine mål og handle deretter.

Tenk selv hva du selv kan gjøre for å etablere et godt miljø?

Takabbur – Stolthet

Det er viktig å kjenne seg selv. Vite hvem vi selv er. Vet du hvem du selv er, er det mye mye lettere å klare seg i denne dunya. Være alltid observant på deg selv. Vit hva du sier. Vit hva du gjør, til enhver tid.

Vi tror vi har noe mer hensikt enn det vi egentlig er skapt for. Derfor er det viktig å kjenne seg selv. Vi vet hvor vi kommer fra. Så hvorfor tro at vi er noe annet enn det Allah har skapt oss som?

“Du er født original, ikke dø som en kopi”.

Takabbur [stolthet] her menes med at en er overlegen og er så fornøyd med seg selv at han/hun tar de andre som mindre verdige enn han/hun selv.

“Sannelig, Allah liker ikke de som er stolte” [Koranen].

Av og til kan stoltheten komme frivillig, uten at vi har intensjon om det. Det vil ikke være syndig [gunnah], men om en selv med egen intensjon underholder seg med den stoltheten så vil det være syndig [gunnah].

“Han som har stolthet/overlegen så lite som en korn, vil ikke komme inn i Paradiset” [Hadith].

Det er viktig å ha imente at stoltheten, som å være stolt av seg selv etter å ha gjort en god ting, bør ikke blandes med denne type stoltheten som er syndfull. For eksempel hvis en har som mål å gjøre noe stort sånn som å sykle fra Oslo til Trondheim og dermed klarte det så er det lov å være stolt av seg selv.

Eksempel på syndfull stolthet:
Å betrakte med hat.
Å bli fornærmet hvis andre ikke hilser først.
Å bli fornærmet hvis andre ikke respekterer deg.
Nekter å innrømme sannheten.

Til slutt vil jeg si at det er viktig at vi gjør dua for hverandre. Har alltid andre i våre dua og tenker positivt om hverandre. Hvis en tenker godt om andre vil de også tenke godt om deg. Vi bør hate deres handlinger, men ikke hate personen. Alle er Allahs skapninger.

«Hvis du ser etter feilfrie venner, vil du til slutt være uten venner.» – Rumi

Måtte Allah beskytte oss fra takabbur.

Uenigheter mellom to

Abbas bin Abdul Azeem al Ambari forteller: «Jeg satt i selskap med Imam Ahmad bin Hambal (rahmatullahi alaih) når Ali bin Madeeni (rahmatullahi alaih) kom på et transportmiddel [engelsk: conveyance, mest sansynligvis her en hest]. De begynte å debatere om en viss spørsmål [masalah], stemmen deres ble høylytt og jeg fryktet at dette vil føre til krangel mellom dem to. Når Ali [rahmatullahi alaih) skulle til å gå, bestemte Imam Ahmed [rahmatullahi alaih] om å stå opp og holdt stigbøylen til hesten for han.

Yunus bin Abdul A’laa as-Sadafi [rahmatullahi alaih] – en av de spesielle studentene til Imam Shafi’ee  [rahmatullahi alaih] sa: «Jeg har aldri sett noen mer intelligent enn Imam Shafi’ee  [rahmatullahi alaih]. En dag debatterte vi om en viss fatwa/masalah og separerte oss på grunn av uenigheter. Deretter, Imam Shafi’ee  [rahmatullahi alaih] traff meg, holdt min hånd og sa, ‘Abu Moosa! Kan vi ikke forbli som brødre selv om vi ikke er enige om en masalah’?»

Shaykh Muhammad Awwamah [hafizullah] kommenterer: «Tenk på hans utsagn. Selv om vi ikke er enige om en masalah. Det betyr at vi kan være uenige om visse ting men det bør ikke påvirke vår brorskap.»

[Adab-ul-Ikhtilaaf, s. 81-82]