Forlate utvendige og innvendige synder

Allah سبحانه وتعالى sier i Qur’an-Al-Kareem:

Forlat alle synder som du gjør, de synder som gjøres utvendig og de synder som gjøres innvendig [6:120]

Denne ayah har to meninger:

  1. Forlate alle de utvendige synder som løgn, stjeling, baksnakking og annen form for synd som gjøres med kroppen og forlate alle de innvendige syndene som sjalusi, griskhet, lyster, sinne, arroganse og annen form for spirituelle sykdommer.
  2. Forlate ønsket om å synde utvendig og forlate ønsket om å gjøre synder innvendig.

Dette er hva ordet tazkiya (disiplinering av ego) betyr:

Fase 1: Stoppe å utføre synder
Fase 2: Stoppe ønsket om synder

Å lære hvordan stoppe seg selv fra å synde, stoppe selve lysten til å utføre synder, stoppe å tenke på synder, stoppe ønsket om å synde, stoppe å følge etter synder, stoppe å idolisere og lovprise synder – er hva som kalles for tazkiyah.

Vi kan kanskje si: O Allah, Alhamdulillah, jeg klarte å stoppe meg selv fra å gjøre en syndefull handling, men hvorfor fikk jeg tanke om å synde i første omgang? Vi burde også ha et ønske om å forlate selve tanken av synd.

Det er dette hva Allah vil fra oss. At vi tar de innvendige syndene ut. Å forlate hvert eneste atom av synder som befinner inni oss. Det kommer i en hadith at en person som har en atoms vekt av kibr (arroganse og hovmod) inni seg, vil ikke entre jannah (paradiset).

Hvordan kan vi forlate synder?

Det er to veier som kan nevnes for hvordan vi kan forlate våre synder:

  1. Tawbah (oppriktig anger)
  2. Istighfar (tilgivelse) og Taqwa (gudfryktighet)

Taubah og Taqwa går hånd i hånd; en person må først gjøre en oppriktig tawbah og deretter være oppriktig mot sin tawbah gjennom å adoptere taqwa.

For de fleste av oss, er det faktisk tawbah, streve for taqwa, falle tilbake til synd, og igjen tawbah, streve for taqwa, falle tilbake til synd, og igjen tawbah.

Hvilke typer synder finnes det?

  1. Synder som vi kan forlate på egenhånd.
  2. Synder som enhver av oss har mulighet til å forlate gjennom å adoptere taqwa.
  3. Synder som vi ikke kan klare å forlate på egenhånd.

I den tiden vi lever i er, flertallet av dagens muslimer involvert i noen synder som dem innrømmer til seg selv, og dem oppriktig prøver å forlate disse syndene, men finner fort ut at det går ikke. Mange av oss tenker ofte at enhver troende kan forlate synder hvis han eller hun selv ønsker det, men det er ikke riktig. Noen ganger er en person blitt så vant med å gjøre den samme type synden om og om igjen, at man med tiden utvikler en avhengighetsfølelse til selve synden. Man drukner rett og slett i selve synden. Den eneste måten å komme ut ifra en synd som man har blitt avhengig av er, at Allah سبحانه وتعالى selv tar oss ut ifra den synden.

Allah سبحانه وتعالى forteller oss i Qur’an-Al-Kareem:

Allah fører oss ut fra mørket av våre synder og inn i lyset av Hans tilbedelse og Hans påbud. [33:43]

Hvordan kan vi tiltrekke Allahs spesielle rahma (barmhjertighet)? Hvordan kan vi tiltrekke Allahs barmhjertighet slik at Allah selv ønsker å ta oss ut ifra en bestemt synd?

Det er mange personer som ut i fra sin oppriktighet virkelig har prøvd å forlate sine synder, dem har felt tårer foran Allah سبحانه وتعالى i ramadan, under ‘itikaf og oddetall nettene. Dem har vært på Hajj, felt tårer på ’Arafah, men selv etter å ha kommet tilbake og etter en stund, ende opp med å falle tilbake til samme synd som dem pleide å gjøre. Dem forstår ikke hvorfor da dem virkelig ønsket å forlate sine synder. Dem er blitt lei av å oppføre seg som en hykler ved å utføre den samme synden gang på gang, men dem klarer bare ikke å komme ut fra den synden. Hva denne personen må gjøre er å bønnfalle foran Allah سبحانه وتعالى slik at Allah سبحانه وتعالى selv ønsker at han eller hun ut i fra den synden.

Vi kan forestille oss en person som står og kikker på en fjelltopp, men er ikke sterk nok til å klatre seg opp til fjelltoppen. Hvordan kan denne personen gjøre seg selv slik at Allah سبحانه وتعالى selv ønsker å se han eller hun på toppen av fjelltoppen? Når en person oppnår denne tilstanden da blir personen en murad av Allah سبحانه وتعالى

Det er en ting å være murid av Allahسبحانه وتعالى , som vil si at vi søker Allah سبحانه وتعالى , og en annen ting er å bli en murad av Allah سبحانه وتعالى , at Allah سبحانه وتعالى selv søker oss ut.

Vi kan tiltrekke Allahs سبحانه وتعالى spesielle barmhjertighet ved å gjøre en spesiell type tawbah som kalles for tawbah-tul-nasooh; en sann og oppriktig tawbah. Selv om personen ikke har evne til å forlate en synd, men selve tawbaen er så oppriktig at Allah سبحانه وتعالى , som er At-Tawwab vil akseptere den personens oppriktige tawbah, og velger å ta personen ut fra selve synden. Det viser hvor avhengige vi er av Allahs سبحانه وتعالى barmhjertigheten, og hvor viktig det er for oss å søke den.

Allah سبحانه وتعالى forteller oss i Qur’an-Al-Kareem:

Sannelig! Nafs (ego) dominerer en person til å utføre synder, unntatt den personen som Allah selv sender sin spesielle barmhjertighet på. [12:53]

En av de største gavene som Allah سبحانه وتعالى har gitt denne ummah er tawbah. Som denne svært spesielle ayah forteller oss

Allah سبحانه وتعالى elsker dem som angrer oppriktig over sine synder [2:222]

O Allah! Du kunne ha sagt «at Allah سبحانه وتعالى tilgir dem som gjør Tawbah» det hadde vært nok! eller «Allah سبحانه وتعالى aksepterer tawbah av de som er tawwabeen» Men, nei. Allah سبحانه وتعالى sier i Qur’an-Al-Kareem, Rabb-e-Kareem, Arham-ur-Rahimeen sier: «Allah سبحانه وتعالى elsker dem som gjør tawbah!»

Den lærdom vi kan ta fra dette er at Allah سبحانه وتعالى har etterlatt en vei for sine tjenere, etterlatt en vei for vanlige personer som oss, for at også vi skal få mulighet til å bli Hans kjære og nærmeste tjenere.

Vi hadde trodd at det er kun de personer som har Taqwa (mutaqeen), at dem er blant de mest kjære og nærmeste hos Allah سبحانه وتعالى , eller de som er oppriktige og sannferide (sadiqeen) er Allahs mest kjære tjenere, eller de fromme og rettskafne (saliheen) er blant Allahs kjære tjenere, men Allah سبحانه وتعالى viser oss at, selv Hans syndefulle tjenere, at vi også har en mulighet til å bli Hans kjære og nærmeste tjenere gjennom å gjøre en oppriktig tawbah!

Vi ber til Allah سبحانه وتعالى om å akseptere vår tawbah og gjøre oss blant Hans mest kjære og nærmeste tjenere, Ameen!

 

Mawt (døden)

كُلُّ نَفْسٍ ذَآئِقَةُ الْمَوْتِ Hvert og enhver menneske vil smake døden
Denne smaken vil enten være søt eller bitter. For de fromme og rettferdige, vil den være søt og behagelig, men for de syndefulle vil den være ekstrem bitter.

Alkohol
Det er en sann historie om en bror som i hele sitt liv, pleide å drikke alkohol. Han pleide å feste hardt i helgene med vennene sine. Når tiden for hans død kom. Allahuakbar. Når tiden for hans død kom, familien hans var rundt han, og de sa til han «o sønn, resiter la ilaha ilallah» si kalimah (trosbekjennelsen) la ilaha ilallah, men hva sa han? Han sa «gi meg en vodka, jeg vet at du også har en». Og, med disse ordene forlater han denne verden.

Musikk
Også var det en annen bror, som var avhengig av musikk. Dag og natt hørte han på musikk. 50 Cent og Snoop Dogg. Han pleide å ha anlegget på fullt, i bilen, og når han var hjemme, så hadde han alltid anlegget på. 24 t i døgnet han hørte på musikk, delte musikk med andre, lastet ned musikk. Når tiden for hans død kom. Og, dette er en sann historie. Trist, men sann.. Og, i dag 99% av våre muslimske ungdommer er opptatt med musikk. Hip Hop musikk. Når tiden for hans død kom, familien hans sa: «resiter la ilaha ilallah» mens hva gjorde han? han sang låter av 50 Cent og Snoop Dogg og det var slik han forlot denne verden. قُلْ إِنَّ الْمَوْتَ الَّذِي تَفِرُّونَ مِنْهُ فَإِنَّهُ مُلَاقِيكُمْ ثُمَّ تُرَدُّونَ إِلَى عَالِمِ الْغَيْبِ وَالشَّهَادَةِ فَيُنَبِّئُكُم بِمَا كُنتُمْ تَعْمَلُونَ Si: «Sannelig, døden, som dere flykter fra, den vil møte dere! Så føres dere tilbake til Ham, som kjenner det skjulte og det åpenbare, og så vil Han fortelle dere hva dere bedrev.» [Al-Jumu’a 62:8]

Umrah
Det er også en sann historie om en muttaqi person. I Ramadan. I Ihram for ‘Umrah. Nettopp ferdig med tawaf rundt ka’bah. Står ved Maqam-e-Ibrahim og gjør dua’. Og, i den tilstanden han forlater denne verden. Allahu Akbar Kaabirah.

God død vs dårlig død
Vi alle kommer til å dø, snart kommer også vår tid, men valget er opp til oss, om vi ønsker å dø en god død eller dø en dårlig død. Hvis vi levde livet vårt som en sann og oppriktig tjener av Allah subhanahu wa ta’ala. Hvis vi passet på våre daglige salah og fullførte Allahs påbud vi kan ha håp om å dø en god død. كُلُّ نَفْسٍ ذَآئِقَةُ الْمَوْتِ وَإِنَّمَا تُوَفَّوْنَ أُجُورَكُمْ يَوْمَ الْقِيَامَةِ فَمَن زُحْزِحَ عَنِ النَّارِ وَأُدْخِلَ الْجَنَّةَ فَقَدْ فَازَ وَما الْحَيَاةُ الدُّنْيَا إِلاَّ مَتَاعُ الْغُرُورِ Hvert menneske vil smake døden. På oppstandelsens dag vil dere få fullt oppgjør. Den som blir holdt unna Ilden, og føres inn i paradiset, han har vunnet seieren! Hva er jordelivet annet enn en bedragersk glede! [Al-Imran 3:185]

Naturkatastrofer
26 desember 2004, verden vitner til en forferdelig jordskjelv, måler utrolige 9,1 på richters skala. En så sterk jordskjelv at hele jordkloden ble beveget 1cm fra sin akse. Det var jordskjelvet i Indonesia med påfølgende tsunami. Hele 350 000 mennesker omkom fordelt på 14 forskjellige land. 8. Oktober 2005, igjen er hele verden sjokkert over nok et jordskjelv. I Kashmir, en katastrofal jordskjelv som måler 7,6 på richters skala, totalt 75,000 mennesker omkommer.
12. januar 2010. Jordskjelvet i Haiti. Et jordskjelv med styrke på 8,2 på Richters skala. 316 000 mennesker omkom. 11 mars 2011, I Japan, hele verden er igjen vitnet til en naturkatastrofe, bølger opptil 40 meter ødelegger infrastrukturen til Japan, jordskjelvet måler 9,1 på richters skala, dødstallet når 15 000.

Ingen vet hva morgendagen vil bringe
Meningen er ikke å nevne fakta og masse tall. Det er for at vi skal forstå og innse at disse 800 000 menneskene som omkom, som en konsekvens av naturkatastrofer, hadde noen av dem noe anelse om at dem sin tid hadde kommet? Stod de opp om morgenen og visste at det var deres siste dag på denne jorda? Gikk de på skolen og jobb, vel vitende om hva deres dag ville bringe? Svaret er: Nei. Hvert øyeblikk kan bli vår siste. Om vi spiser, sover, trener, studerer, shopper, jobber, lever livet, og før vi vet ordet, tiden kan være ute.

Døde på fotballbanen
Ta et eksempel av fotballspilleren Miklos Feher, han kommer inn som en innbytter for Benfica, han gir en målgivende pasning som blir det eneste målet i kampen, hele verden ser på den direkte sendte kampen. Han er bare 24 år gammel, kampen er snart over, han kommer for sent inn i en takling, får et gult kort, han rister på hodet, men idet han snur seg for å fortsette kampen, han setter seg ned, lener seg forover og deretter faller ned på ryggen. Han dør på fotballbanen. Døden kom plutselig. Ingen kan unngå døden. أَجَلٌ إِذَا جَاء أَجَلُهُمْ فَلاَ يَسْتَأْخِرُونَ سَاعَةً وَلاَ يَسْتَقْدِمُونَ«Hvert folk har sin tid. Når deres tid kommer, kan de ikke utsette den en time, og heller ikke fremskynde den.»

Et godt spørsmål
Spørsmålet vi bør stille oss, er vi klare for å dø? lever vi et liv hvor vi investerer for vår aakirah? eller lever vi et liv hvor vi er opptatt med å oppfylle våre lyster og begjær? Lever vi for dette livet, eller for det neste livet? إِنَّ اللَّهَ عِندَهُ عِلْمُ السَّاعَةِ وَيُنَزِّلُ الْغَيْثَ وَيَعْلَمُ مَا فِي الْأَرْحَامِ وَمَا تَدْرِي نَفْسٌ مَّاذَا تَكْسِبُ غَدًا وَمَا تَدْرِي نَفْسٌ بِأَيِّ أَرْضٍ تَمُوتُ إِنَّ اللَّهَ عَلِيمٌ خَبِيرٌ Allah alene kjenner timen. Han sender regnet ned. Han vet hva som er i mors liv. Ingen vet hva morgendagen vil bringe. Ingen vet i hvilket land han vil dø. Allah vet, er vel underrettet.

Take home point
Hvis det er en «takehome point» for oss å ta hjem i dag, så er det at vi har ikke blitt sendt til denne verden for å leve et godt liv; men at vi har blitt sendt til denne verden for å dø en god død. Vi har ikke blitt sendt til denne verden for å leve et behagelig liv; men at vi har blitt sendt til denne verden for å dø en behagelig død. Dette er en universal lære av vår deen, men vi muslimer har sviktet å leve opp til den læren. Hver en av oss ønsker å leve et godt liv, men veldig få av oss ønsker å dø en god død. كُلُّ نَفْسٍ ذَائِقَةُ الْمَوْتِ وَنَبْلُوكُم بِالشَّرِّ وَالْخَيْرِ فِتْنَةً وَإِلَيْنَا تُرْجَعُونَAlle må smake døden. Vi setter dere på prøve, med ondt og godt som prøvelser, og så bringes dere tilbake til Oss. [Al-Anbiyah 21:35] Wa aakhiru daa’waana anil hamdu lillah hi rabbil aalameen