Mawt (døden)

كُلُّ نَفْسٍ ذَآئِقَةُ الْمَوْتِ Hvert og enhver menneske vil smake døden
Denne smaken vil enten være søt eller bitter. For de fromme og rettferdige, vil den være søt og behagelig, men for de syndefulle vil den være ekstrem bitter.

Alkohol
Det er en sann historie om en bror som i hele sitt liv, pleide å drikke alkohol. Han pleide å feste hardt i helgene med vennene sine. Når tiden for hans død kom. Allahuakbar. Når tiden for hans død kom, familien hans var rundt han, og de sa til han «o sønn, resiter la ilaha ilallah» si kalimah (trosbekjennelsen) la ilaha ilallah, men hva sa han? Han sa «gi meg en vodka, jeg vet at du også har en». Og, med disse ordene forlater han denne verden.

Musikk
Også var det en annen bror, som var avhengig av musikk. Dag og natt hørte han på musikk. 50 Cent og Snoop Dogg. Han pleide å ha anlegget på fullt, i bilen, og når han var hjemme, så hadde han alltid anlegget på. 24 t i døgnet han hørte på musikk, delte musikk med andre, lastet ned musikk. Når tiden for hans død kom. Og, dette er en sann historie. Trist, men sann.. Og, i dag 99% av våre muslimske ungdommer er opptatt med musikk. Hip Hop musikk. Når tiden for hans død kom, familien hans sa: «resiter la ilaha ilallah» mens hva gjorde han? han sang låter av 50 Cent og Snoop Dogg og det var slik han forlot denne verden. قُلْ إِنَّ الْمَوْتَ الَّذِي تَفِرُّونَ مِنْهُ فَإِنَّهُ مُلَاقِيكُمْ ثُمَّ تُرَدُّونَ إِلَى عَالِمِ الْغَيْبِ وَالشَّهَادَةِ فَيُنَبِّئُكُم بِمَا كُنتُمْ تَعْمَلُونَ Si: «Sannelig, døden, som dere flykter fra, den vil møte dere! Så føres dere tilbake til Ham, som kjenner det skjulte og det åpenbare, og så vil Han fortelle dere hva dere bedrev.» [Al-Jumu’a 62:8]

Umrah
Det er også en sann historie om en muttaqi person. I Ramadan. I Ihram for ‘Umrah. Nettopp ferdig med tawaf rundt ka’bah. Står ved Maqam-e-Ibrahim og gjør dua’. Og, i den tilstanden han forlater denne verden. Allahu Akbar Kaabirah.

God død vs dårlig død
Vi alle kommer til å dø, snart kommer også vår tid, men valget er opp til oss, om vi ønsker å dø en god død eller dø en dårlig død. Hvis vi levde livet vårt som en sann og oppriktig tjener av Allah subhanahu wa ta’ala. Hvis vi passet på våre daglige salah og fullførte Allahs påbud vi kan ha håp om å dø en god død. كُلُّ نَفْسٍ ذَآئِقَةُ الْمَوْتِ وَإِنَّمَا تُوَفَّوْنَ أُجُورَكُمْ يَوْمَ الْقِيَامَةِ فَمَن زُحْزِحَ عَنِ النَّارِ وَأُدْخِلَ الْجَنَّةَ فَقَدْ فَازَ وَما الْحَيَاةُ الدُّنْيَا إِلاَّ مَتَاعُ الْغُرُورِ Hvert menneske vil smake døden. På oppstandelsens dag vil dere få fullt oppgjør. Den som blir holdt unna Ilden, og føres inn i paradiset, han har vunnet seieren! Hva er jordelivet annet enn en bedragersk glede! [Al-Imran 3:185]

Naturkatastrofer
26 desember 2004, verden vitner til en forferdelig jordskjelv, måler utrolige 9,1 på richters skala. En så sterk jordskjelv at hele jordkloden ble beveget 1cm fra sin akse. Det var jordskjelvet i Indonesia med påfølgende tsunami. Hele 350 000 mennesker omkom fordelt på 14 forskjellige land. 8. Oktober 2005, igjen er hele verden sjokkert over nok et jordskjelv. I Kashmir, en katastrofal jordskjelv som måler 7,6 på richters skala, totalt 75,000 mennesker omkommer.
12. januar 2010. Jordskjelvet i Haiti. Et jordskjelv med styrke på 8,2 på Richters skala. 316 000 mennesker omkom. 11 mars 2011, I Japan, hele verden er igjen vitnet til en naturkatastrofe, bølger opptil 40 meter ødelegger infrastrukturen til Japan, jordskjelvet måler 9,1 på richters skala, dødstallet når 15 000.

Ingen vet hva morgendagen vil bringe
Meningen er ikke å nevne fakta og masse tall. Det er for at vi skal forstå og innse at disse 800 000 menneskene som omkom, som en konsekvens av naturkatastrofer, hadde noen av dem noe anelse om at dem sin tid hadde kommet? Stod de opp om morgenen og visste at det var deres siste dag på denne jorda? Gikk de på skolen og jobb, vel vitende om hva deres dag ville bringe? Svaret er: Nei. Hvert øyeblikk kan bli vår siste. Om vi spiser, sover, trener, studerer, shopper, jobber, lever livet, og før vi vet ordet, tiden kan være ute.

Døde på fotballbanen
Ta et eksempel av fotballspilleren Miklos Feher, han kommer inn som en innbytter for Benfica, han gir en målgivende pasning som blir det eneste målet i kampen, hele verden ser på den direkte sendte kampen. Han er bare 24 år gammel, kampen er snart over, han kommer for sent inn i en takling, får et gult kort, han rister på hodet, men idet han snur seg for å fortsette kampen, han setter seg ned, lener seg forover og deretter faller ned på ryggen. Han dør på fotballbanen. Døden kom plutselig. Ingen kan unngå døden. أَجَلٌ إِذَا جَاء أَجَلُهُمْ فَلاَ يَسْتَأْخِرُونَ سَاعَةً وَلاَ يَسْتَقْدِمُونَ«Hvert folk har sin tid. Når deres tid kommer, kan de ikke utsette den en time, og heller ikke fremskynde den.»

Et godt spørsmål
Spørsmålet vi bør stille oss, er vi klare for å dø? lever vi et liv hvor vi investerer for vår aakirah? eller lever vi et liv hvor vi er opptatt med å oppfylle våre lyster og begjær? Lever vi for dette livet, eller for det neste livet? إِنَّ اللَّهَ عِندَهُ عِلْمُ السَّاعَةِ وَيُنَزِّلُ الْغَيْثَ وَيَعْلَمُ مَا فِي الْأَرْحَامِ وَمَا تَدْرِي نَفْسٌ مَّاذَا تَكْسِبُ غَدًا وَمَا تَدْرِي نَفْسٌ بِأَيِّ أَرْضٍ تَمُوتُ إِنَّ اللَّهَ عَلِيمٌ خَبِيرٌ Allah alene kjenner timen. Han sender regnet ned. Han vet hva som er i mors liv. Ingen vet hva morgendagen vil bringe. Ingen vet i hvilket land han vil dø. Allah vet, er vel underrettet.

Take home point
Hvis det er en «takehome point» for oss å ta hjem i dag, så er det at vi har ikke blitt sendt til denne verden for å leve et godt liv; men at vi har blitt sendt til denne verden for å dø en god død. Vi har ikke blitt sendt til denne verden for å leve et behagelig liv; men at vi har blitt sendt til denne verden for å dø en behagelig død. Dette er en universal lære av vår deen, men vi muslimer har sviktet å leve opp til den læren. Hver en av oss ønsker å leve et godt liv, men veldig få av oss ønsker å dø en god død. كُلُّ نَفْسٍ ذَائِقَةُ الْمَوْتِ وَنَبْلُوكُم بِالشَّرِّ وَالْخَيْرِ فِتْنَةً وَإِلَيْنَا تُرْجَعُونَAlle må smake døden. Vi setter dere på prøve, med ondt og godt som prøvelser, og så bringes dere tilbake til Oss. [Al-Anbiyah 21:35] Wa aakhiru daa’waana anil hamdu lillah hi rabbil aalameen