Livets bruksanvisning

Allah subhanahu wa ta’ala skapte ikke oss mennesker som et tre for at, vi bare skulle stå stille, heller ikke ble vi mennesker skapt som en stein for at, vi bare skulle ligge stille. Det vakre skapelsesverket som vi ser rundt oss ble ikke skapt for noen annen skapning enn, kun for mennesket (insan).

خَلَقَ الْإِنسَانَ Allah subhanahu wa ta’ala skapte mennesket som den beste skapning, og vi ble ikke skapt for noe annet formål enn å tilbe Allah subhanahu wa ta’ala.

وَمَا خَلَقْتُ الْجِنَّ وَالْإِنسَ إِلَّا لِيَعْبُدُونِ Jeg har skapt jinn og mennesker kun for at de skal tjene Meg

Allah subhanahu wa ta’ala har skapt alt som vi ser rundt oss kun, for oss menneskets forbruk. Skyene gir regn til jorda, og mennesket konsumerer i form av vannkilde. Den roterende jordkloden og de dype havene produserer dyr og fisk, som igjen mennesket konsumerer i form av mat. Jordens vegetasjon produserer mat og jordas atmosfære produserer oksygen. Alt dette er skapt for mennesket, og det eneste Allah subhanahu wa ta’ala ønsker fra oss mennesker er at, vi skal tilbe kun Han alene og følger Hans påbud slik Han har pålagt oss om å gjøre. Noe vi som mennesker dessverre ikke klarer å fullføre. Enten glemmer vi formålet med dette livet, eller så er vi altfor svake og altfor late til å følge Allahs påbud.

أَفَحَسِبْتُمْ أَنَّمَا خَلَقْنَاكُمْ عَبَثًا وَأَنَّكُمْ إِلَيْنَا لَا تُرْجَعُونَ
Trodde dere at Vi skapte dere for moro skyld, og at dere ikke ville bringes hjem til oss”

Mennesket har derimot fått to veier i dette livet, som dem kan selv velge å følge. Den ene veien er et liv som handler om å oppfylle sine lyster og begjær

وَمَا الْحَيَاةُ الدُّنْيَا إِلاَّ لَعِبٌ وَلَهْوٌ وَلَلدَّارُ الآخِرَةُ خَيْرٌ لِّلَّذِينَ يَتَّقُونَ أَفَلاَ تَعْقِلُونَ
Jordelivet er bare lek og tidsfordriv. Det hinsidige livs hus er bedre for dem som viser gudsfrykt. Vil dere da ikke forstå?

Når man handler ut fra sin egen tankegang (aql) og ego (nafs), bruker mennesket sanser som øyne, ører og berøring for å få informasjon om ting. Deretter utgjør mennesket en beslutning basert på denne analysen for å kunne beherske livet sitt.

اقْتَرَبَ لِلنَّاسِ حِسَابُهُمْ وَهُمْ فِي غَفْلَةٍ مَّعْرِضُونَRegnskapsdagen nærmer seg for menneskene, men i sorgløshet vender de seg bort.  

Den andre veien handler om å følge det Allah subhanahu wa ta’ala har pålagt oss om å gjøre. Den andre veien er, den enkleste veien. Allah subhanahu wa ta’ala har allerede supplert en verdifull gave som er innebygd med et sett av leveregler, nemlig al- Quran, en bruksanvisning i hvordan et menneske bør leve livet sitt.

ذَلِكَ الْكِتَابُ لاَ رَيْبَ فِيهِ هُدًى لِّلْمُتَّقِينَ
Dette er skriften, tvil har ingen plass. Den gir ledelse for de gudfryktige.

For å vise hvordan dette fungerer i praksis, har Allah subhanahu wa ta’ala sendt profeter ambiyah alahi as sallam til mennesket, som et eksempel på hvordan man bør leve livet sitt.

Hvis mennesket kun stoler på sine sanser, evner og erfaring, og prøver å leve livet sitt ut i fra dette, mennesket vil garantert feile.

وَلَقَدْ خَلَقْنَا الْإِنسَانَ وَنَعْلَمُ مَا تُوَسْوِسُ بِهِ نَفْسُهُ وَنَحْنُ أَقْرَبُ إِلَيْهِ مِنْ حَبْلِ الْوَرِيدِ
Vi har skapt mennesket, og Vi vet hvor hans tanker vandrer. Vi er ham nærmere enn halspulsåren.

På den andre siden, hvis mennesket følger Allahs påbud, som utgjør livets grunnlag, vil mennesket oppnå suksess både i dette livet, og i det neste

.  مَنْ عَمِلَ صَالِحًا مِّن ذَكَرٍ أَوْ أُنثَى وَهُوَ مُؤْمِنٌ
فَلَنُحْيِيَنَّهُ حَيَاةً طَيِّبَةً وَلَنَجْزِيَنَّهُمْ أَجْرَهُم بِأَحْسَنِ مَا كَانُواْ يَعْمَلُونَ
Den som lever rettskaffent, mann eller kvinne, og som tror, vil Vi oppvekke til et godt liv. Vi vil visselig gi dem deres lønn etter det beste de har gjort.

Vi har sett eksempler i livene våre at når en ny maskinvare blir introdusert i markedet, det er alltid noen veiledere i form av ingeniører som opplærer andre i å bruke maskinvaren. Ingeniørene viser i praksis hvordan bruke maskinen, gir grunnkurs i hvordan bruke det nye produktet og etterlater en bruksanvisning slik at fremtidige brukere kan få hjelp og veiledning fra den.  Akkurat på samme måte har Allah subhanahu wa ta’ala skapt maskinen, mennesket. Og, sendt Ambiyah alahi as sallam over tid, for å opplære folk i hvordan leve et riktig liv i henhold til Allahs lære.

Den siste profeten som ble sendt til menneskene var, Sayydina Muhammadsallallahu ’alahi wa sallam, som er den beste ingeniøren av alle de tidligere ingeniørene som tidligere ble sendt, for å vise i praksis hvordan leve et menneske liv slik at, man kan oppnå Allahs fornøyelse og lykke.

قُلْ إِن كُنتُمْ تُحِبُّونَ اللّهَ فَاتَّبِعُونِي يُحْبِبْكُمُ اللّهُ وَيَغْفِرْ لَكُمْ ذُنُوبَكُمْ وَاللّهُ غَفُورٌ رَّحِيمٌ
Si: «Om dere elsker Allah, så følg meg, og Allah vil elske dere, og tilgi deres synder. Allah er tilgivende, nåderik!»

Verset forteller oss at det ved å følge fotsporene til Nabi Karim sallallahu ’alahi wa sallam gir to store fordeler: Vi kommer nærmere Allah og vi får våre synder tilgitt.

Manualen som Sayydina Muhammad sallallahu ’alahi wa sallam kom med og etterlot er al- Quran. En skatt, et lys (noor), en veiledning (hidayah), وَالْكِتَابِ الْمُبِينِVed den klare skrift! med detaljer over hvert minste aspekt av livet, med hver minste detalj om eksakt hvordan tilbringe et liv i følge Allahs lære (shariah) og Nabi Karim sallallahu alahi wa sallam sin levemåte (sunnah). 

Dette utgjør den rette vei, الصِّرَاطَ المُستَقِيمَ som er veien til evig suksess, hvis vi mennesker bare tok oss tid til å forstå den, hvis vi mennesker bare tok oss tid til å følge den. Hvis vi mennesker bare tok oss tid til å implementere den.   

Vi ber til Allah subhanahu wa ta’ala om å gi oss den riktige forståelsen av al-Quran, vi ber til Allah subhanahu wa ta’ala om å gi oss tawfiq til å praktiserer sunnah til Sayydina Muhammad sallallahu alahi wa sallam og vi ber til Allah subhanahu wa ta’alaom å gjøre oss blant siddiqeen av denne DeenAmeen

Dhikr-e-Qalbi (ihukommelse av hjertet)

Det er to måter å gjøre dhikr på. Mufti Mohammad Shafi Rahimullah har forklart dette i Ma’ariful Qur’an: وَاذْكُر رَّبَّكَ Kom Herren i hu  فِي نَفْسِكَ i ditt indreey fi qalbik i ditt hjerte, i dine tanker, i din konsentrasjon, husk din Herre  تَضَرُّعاًوَخِيفَةً i frykt og ydmykhet وَدُونَ الْجَهْرِ مِنَ الْقَوْلِ Og uten å heve stemmen.

Mufti Mohammad Shafi rahimullah forklarer at denne metoden for dhikr kalles fordhikr-e-qalbi.

Hva er dhikr-e-Qalbi. Allah subhanahu wa ’tala sier i Quran ul Karim:
وَلَا تُطِعْ مَنْ أَغْفَلْنَا قَلْبَهُ عَن ذِكْرِنَا
Og ikke adlyd den personen, hvem sitt hjerte Vi har gjort likegyldig fra vår ihukommelse

Ordet dhikr har blitt brukt i denne Aayah. Dette forteller oss at hjertet også erdhakir. Denne Aayah av Quran er bevis på at dhikr finner plass i hjertet. Hvis ikke hadde ikke denne Aayah nevnt: «hvem sitt hjerte Vi har gjort likegyldig». Det er veldig enkelt å forstå dette.

Et eksempel: en mor har en sønn som bor i et annet land og hun ønsker å skrive et brev til ham. Hun kommer ikke til å skrive ”å min sønn, min tunge, mine øyne og min hjerne husker deg veldig mye”. Nei, hun vil skrive: ”å min sønn, mitt hjerte husker deg veldig mye”. Fra dette forstår vi at det å huske er en handling som finner sted i hjertet.

Det er derfor vi har to metoder å gjøre dhikr Det ene er å huske Allahsubhanahu wa’tala med hjertet (dhikr-e-qalbi) mens det andre er å huske Allahsubhanahu wa ta’ala med tungen (dhikr-e-lisani). Begge metodene er godtatt og bevist både fra Quran og Hadith. Men, når det gjelder ihukommelse så er dette en funksjon av hjertet.

Dhikr-e-Qalbi er veldig enkelt å utføre. Når man blir vant til å gjøre denne typedhikr da blir det en naturlig ting å huske Allah subhanahu wa ta’ala hele tiden. Allah subhanahu wa ta’ala har skapt mennesket slik at han eller hun er kapabel til å gjøre to ting samtidig. En person kan sitte og prate med sine venner samtidig som han eller hun kan tenke på noe helt annet.

Et eksempel: hvis en mann kjefter på sin kone før han går på jobb, kona hans, mens hun gjør sitt husarbeid, vil fortsette å tenke på ordene til sin mann. Om og om igjen. Dette er meningen med dhikr. Hvis vi trener våres tanker til å huske Allah subhanahu wa ta’ala istedenfor materialistiske og verdslige ting, da blir dettedhikr-e-qalbi (dhikr av hjertet). Det er derfor våre fromme og oppriktige forgjengere ikke kastet bort et sekund, uten at dem husket Allah subhanahu wa ta’ala.

Dast ba kaar, dil ba yaar 
Hendene er opptatt med jobb, mens fokuset er på hjertet og sin kjære

Våre hender bør også være opptatt med jobb, mens våres hjerter bør være opptatt med å huske Allah subhanahu wa ta’ala. Når en person oppnår dette da blir hele livet tilbrakt i Allahs ihukommelse.

Metoden for å gjøre denne dhikr-e-qalbi som også går under terminologienmuraqabah, er som følger:

Vi retter vår oppmerksomhet bort fra denne verden og retter vår fokus mot Allahsubhanahu wa ta’ala. For å gjøre dette lukker man øynene. Det er ikke nødvendig å gjøre det, men det gjør at det blir lettere å fokusere. Så, bøyer man hodet, lukker øynene, slapper helt av, tar bort alle tanker om denne verden, og fokuserer på hjertet.

Om man har mulighet, man bør ha en klede over hodet, det kommer i hadith at når Nabi Karim sallallahu alahi wa sallam fikk wahy (åpenbaring) han pleide å dekke hodet sitt med et tøystykke. Når man har et hvitt tøystykke over hodet, det minner om kafn som er et hvitt laken som dekkes over den døde. Når vi også dekker vårt hode med et lignende klede, det vil minne oss om at vi også en dag skal bli dekket med kafn. Når man lukker øynene, en bør tenke: ”i dag lukker jeg disse øynene med min egen vilje, det vil komme en dag når disse øynene lukkes uten min vilje”. Å tenke slik gjør at man lettere kan fokusere på Allah subhanahu wa ta’ala.Dette er det samme som å ta regnskap av seg sel noe som Allah subhanahu wa ta’ala forteller oss om å gjøre: Haasibo Qabl An Ta-Haasibo «Ta regnskap av deg selv før det blir tatt regnskap av deg».

Deretter bør man ta bort alle tanker fra denne verden og etterlate kun en tanke, og det er som følger: At Allahs rahmah entrer mitt hjerte, og mørke av mitt hjerte forsvinner, og mitt hjerte sier:  اللّه اللّه اللّه 
 وَاذْكُرِ اسْمَ رَبِّكَ وَتَبَتَّلْ إِلَيْهِ تَبْتِيلًا Kom Herrens navn i hu, og hengi deg fullt og helt til Ham!

Og herrens navn er: اللّه

Vi skal ikke resitere Allahs navn, og eller ei skal vi bevege kroppen. Vi skal sitte helt stille, med munnen lukket. Akkurat som om man er druknet i tanker. Man bør tenke at man er druknet i tanker av Allah. I begynnelsen vil man ikke kunne merke hjertet si Allah, Allah, og det vil føles som om hjertet er som en stein.

En hadith forteller: Inna ’inda dhanni ’abdi bi ”Jeg er med min tjener slik han tenker om Meg”.
Hvis vi daglig sitter med forventingen at hjertet mitt sier: اللّه اللّه اللّه

Sannelig, en dag vil hjertet begynne å rope på Allahs navn.

Et eksempel. Det kommer lyd fra en høyttaler, er det noen levende i høytaleren som lager lyd? Nei, det er en magnetisk vibrasjon som oppstår inni høytaleren og fører til at det kommer lyd fra høytaleren. Så, hvis en livløs ting som høyttaler kan produsere lyd, hvorfor kan ikke lyd komme fra vibrasjonene til et levende organ? Den eneste forskjellen er at et menneske hjertet er plassert innsiden av brystet. Kun den som gjør dhikr av Allah kan merke lyden. Hvis andre kunne høre lyden da hadde alle av oss vært dhakireen.

Allah subhanahu wa ta’ala har valgt å holde denne dhikr skjult og godt gjemt.«Mellom de kjære eksisterer det noen signaler at selv kiraaman katibeen ikke får vite av dem». Dette er hvorfor, denne dhikr betegnes i hadith som dhikr-e-kahfi (den skjulte dhikr) og dhikr-e-sirri (hemmelig dhikr) eller dhikr-e-qalbi (dhikr av hjertet).

Shaykh ul Hadith i sin Fadail-e-Dhikr skriver at den dhikr som ikke engang engler(malaikah) kan høre er hva som kalles for dhikr-e-sirri eller dhikr-e-qalbi.  Det kommer også i hadith at dhikr som gjøres med hjertet er sytti ganger bedre enndhikr som gjøres med tungen. Derfor, bare det å dedikere litt tid daglig til dennedhikr, fjerner sakte med sikkert alle verdslige og materialistiske tanker. Total renser alle skitne og urene tanker, og tar en til skaperen av alle tanker: اللّه

Denne dhikr bør gjøres dedikert og isolert 15-20 minutter daglig, enten om det er etter Fajr til Ishraaq (soloppgang), fra ’Asr til Maghrib, eller mellom ‘Isha ogTahajjud. Da skal vi selv merke hvilke innvirkning dette har på våres Qulub(hjerter).

Må Allah (subhanahu wa ta’ala) gi oss tawfiq til å huske Han (subhanahu wa ta’ala) på alle tider av døgnet og fylle våres hjerter med Hans ihukommelse. Denne verden er full av mysterier og under, så er også tilfellet med Allahs dhikr

Woqoofe-Qalbi (årvåkenhet av hjertet)

[Denne artikkelen er oversatt til norsk, basert på en helt utrolig tale gitt av Shaykh Kamaluddin Ahmed db om forklaring på ‘Wuqoof-e-Qalb’, som ble gitt i Chicago, US den 01-11-2003. Denne artikkelen er ikke en ord for ord oversettelse, men kun en liten oppsummering. Hele talen kan høres i sin helhet på: www.islamicspirituality.org under seksjonen ”Tasawwuf Essentials”]

Woqoofe-Qalbi betyr å huske Allah subhanahu wa ta’ala hele tiden. Ordet “woqoof” kommer fra ordet “waqf” som betyr “å pause”. Så, Wuqoof-e-Qalbi med andre ord betyr å pause ditt hjerte, vedlikeholde ditt hjerte og stadfeste ditt hjerte på Allahs subhanahu wa ta’ala. At du ikke lar hjertet avvike fra Allah subhanahu wa ta’ala og at du ikke lar hjertet avveie i tanker av ghairullah (som er alt annet enn Allah subhanahu wa ta’ala), men at du pauser ditt hjerte på Allahs subhanahu wa ta’ala.

Allah subhanahu wa ta’ala har gitt oss en kapasitet, og den kapasiteten er at vi kan holde på en ting i vårt hjertet, hele tiden. Vi kan la en tanke gå i vårt bakhodet, hele tiden.

Et eksempel: Hvis en kone forteller sin mann om å gå til butikker for å kjøpe grønnsaker. Så, mannen går til butikken, men på veien møter han på en kamerat. Han stopper opp og prater med kameraten, men samtidig som han prater, i hans bokhode tenker han hele tiden på at han skal til butikken for å kjøpe grønnsaker. Han har ikke glemt at han skal kjøpe grønnsaker, og er klar over at når han har pratet ferdig så skal han til butikken. Dette betyr at Allah subhanahu wa ta’ala har gitt oss kapasitet til å gjøre to ting samtidig, på den ene siden holdt mannen på å prate med kameraten sin, men samtidig i hans hjerte, han tenkte hele tiden på at han skal til butikken for å kjøpe grønnsaker.

Et annet eksempel: Akkurat slik enhver student vet at eksamen er rett rundt hjørnet, om det er eksamen i madrassa eller eksamen på universitetet. Når det er kun en uke igjen til eksamen, da er studentene i eksamens modus. Hvert sekund av dagen vet studentene at eksamen er på vei at, selv om en student skal til å spise noe, drikke noe eller bare kjøre eller ta bussen til biblioteket, vet studenten at det er eksamen snart. Dette viser at en person har kapasitet til å ha en prosess eller en tanke gående i bakhodet, hele tiden. Akkurat som med en pc. Windows er en programvare som alltid er i prosess uavhengig av hvilke program du kjører på pc’en. Windows fortsetter å kjøre i bakgrunnen, uten å stoppe. Akkurat slik er tilfellet med en sann mo’min som husker Allah subhanahu wa ta’ala hele tiden i sitt hjerte at, uansett hva han eller hun gjør og er opptatt med, hjertet er hele tiden stadfestet på Allah subhanahu wa ta’ala

Dette er hvorfor Masaikh sier at det øyeblikket eller det sekundet en person glemmer Allah subhanahu wa ta’ala er, som om det øyeblikket og sekundet ble tilbrakt i kufr! Dette fordi hvis vi åpner hjertet på en person i det øyeblikket han eller hun glemte Allah subhanahu wa ta’ala – det var tomt for Allahs dhikr og hvis vi åpner hjertet til en vantro, det er også tomt for Allahs dhikr. Så, det eneste forskjellen mellom oss og de vantro er dhikr av Allah subhanahu wa ta’ala.

Nå er spørsmålet, hvordan gjør man woqoofe qalbi? Hvordan kan vi i praktisk fokusere vårt hjerte på Allah subhanahu wa ta’ala?

Wuqoof-e-Qalbi betyr at du fokuserer din oppmerksomhet på hjertet og deretter fokuserer hjertet ditt på Allah subhanahu wa ta’ala. Men, for å kunne gjøre dette du må først være bevisst på at du faktisk har et hjerte inni deg. Når vi ikke vet viktigheten av hjertet, da glemmer vi at vi faktisk har et hjerte inni oss. Mange Ayah av Quran-e-Karim og Ahadith vektlegger viktighet av hjertet, og når vi finner ut at vi har en så verdifull og dyrebar ting som Qalb (hjerte) inni oss, det er også da vi kan fokuserer vår oppmerksomhet på hjertet gjennom hele dagen og deretter fokusere hjerte på Allah subhanahu wa ta’ala. Og, måten å gjøre dette på er å tenke på Allah subhanahu wa ta’ala hele tiden. Dette kalles for Dhikr-e-Khatheer (rikelig dhikr), 24 timers dhikr, som betyr å tenke på Allah subhanahu wa ta’ala, å huske Allah subhanahu wa ta’ala, å lovprise Allah subhanahu wa ta’ala, å komme i hu Allah subhanahu wa ta’ala hele tiden. Hva som helst som måtte komme foran deg i løpet av dagen, hva som helst som du måtte gjøre i løpet av dagen, du bør prøve å gjøre det til et middel til å huske Allah subhanahu wa ta’ala.

For eksempel du er med familien din, og mens du sitter med familien din, du ser på dem, men ser på dem som en velsignelse som du har fått fra Allah subhanahu wa ta’ala og umiddelbart vil dette lede deg til å huske Allah subhanahu wa ta’ala. Alt som vi gjør, vi bør gjøre det til et middel hvor vi kan tenke på Allah subhanahu wa ta’ala, men vi gjør det motsatte: Når vi sitter i Masjid, vår nafs får oss til å tenke på Dunya; vi står i Salah og på en eller annen måte klarer vår nafs å få oss til å tenke på om denne verden; når vi resiterer Quran, vår nafs får oss til å tenke på denne verden.

Så, akkurat slik Dunya er dominerende på oss at, vi alltid tenker på den. Wuqoof-e-Qalbi går ut på at vi gjør Allah subhanahu wa ta’ala dominerende i våres liv. Vi bør bringe Allah subhanahu wa ta’ala tilbake til våres liv. Vi bør innhente den distansen som vi har skapt til vår Rabb. Vi bør holde oss borte fra de tingene som holder oss borte fra vår Khaliq. Så, gjennom hele dagen, hver eneste ting som kommer foran oss, vi bør bruke det som et middel til å tenke på Allah subhanahu wa ta’ala

En av de tingene som Masaikh beskriver for oss som et hjelpemiddel til å kunne gjøre dette er at, for hver minste ting som vi gjør, vi bør danne en Niyyah (intensjon):

1. Vi bør lære utenat alle sunnah duas for hver minste handling. Dua’ for spising, dua’ etter spising, dua’ for entre toalett, dua’ for entre masjid, dua’ for entre huset, dua’for å gå ut av huset, dua’ for å entre toalett, dua’ for å gå ut av toalett, dua’ for å sove, dua’ for å stå opp osv.

2. Og som en ekstra ting, før enhver handling vi bør gjøre en Niyyah i vårt hjerte.

Et eksempel: Når du resiterer dua’ for spising – Bismillahi wa ‘ala barakatillah. I det samme, link handling av spising til Allah subhanahu wa ta’ala, og gjør intensjon at, ”O Allah, jeg spiser denne maten med intensjon om at jeg skal få styrke og næring fra den slik at jeg kan bruke denne styrke og næringen til å gjøre ’Ibadah av Deg, gjøre mer Dhikr av deg.

Så, alt som vi gjør, mens vi resiterer sunnah dua’ for en handling, vi legger til en niyyah som binder den handlingen til Allah subhanahu wa ta’ala.

Et annet eksempel: Når vi skal legge oss til å sove og resiterer sunnah dua’ for å sove, «Allahumma bismika amootu wa ahya» at vi samtidig gjøre en niyyah, som linker sovingen tilbake til Allah subhanahu wa ta’ala ved å si: “O Allah, jeg har lagt meg til å sove, slik at jeg kan bli uthvilt og med din tillatelse få stå opp til tahajjud og huske deg i den spesielle tiden.

Så, enhver ting vi gjør i våres liv, enten det er dunya ting eller deeni ting – vi bør gjøre en intensjon for det og binde den intensjonen til Allah subhanahu wa ta’ala. Og, dette i seg selv vil være en test for oss, på den måten at, alt det som vi ikke klarer å lage en intensjon for; hva som helst i livet vårt som vi ikke klarer å binde til Allah subhanahu wa ta’ala – betyr at den tingen har en viss grad av synd i seg, at den tingen har en viss grad av ghaflah i seg, at den tingen holder oss borte fra Allah subhanahu wa ta’ala. Hvis vi selv etter vår beste evne, ikke klarer å koble en ting til Allah subhanahu wa ta’ala, det betyr at den tingen er en klar ghairullah, den tingen er noe annet enn Allah subhanahu wa ta’ala, den tingen distanserer deg fra Allah, den tingen distraherer deg vekk fra Allah subhanahu wa ta’ala.

Wa aakirho da’wana anil hamdulillahi rabbil ’alameen